Norsk / B2
Den syvende far i huset
Etter en lang reise kom en mann til en praktfull gård, så stor og vakker at den kunne ha vært et lite slott. Idet han gikk gjennom porten, tenkte han at her måtte det være godt å få hvile.
En gammel mann med grått hår og skjegg sto like ved og hogget ved. Den reisende hilste høflig og spurte om han kunne få husrom for natten.
«Jeg er ikke far i huset», svarte den gamle. «Gå inn på kjøkkenet og snakk med faren min.»
På kjøkkenet knelte en enda eldre mann foran peisen og blåste på ilden. Han var heller ikke den som bestemte. Faren hans satt ved bordet i stua, forklarte han.
Den reisende gikk videre og traff en mann som var langt eldre enn begge de foregående. Han skalv, hakket tenner og leste i en stor bok. Men på spørsmålet om overnatting svarte også han at gjesten måtte snakke med faren hans, som satt på benken.
Mannen på benken var svært krumbøyd. Hendene ristet så mye at han knapt kunne holde pipa han forsøkte å fylle med tobakk. Også denne mannen viste til faren sin: Han lå i senga.
Der fant gjesten en så gammel mann at de store øynene var det eneste synlige tegnet på liv. Likevel var heller ikke han far i huset. Den reisende måtte gå til faren hans i vogga, den lille barnesenga.
I vogga lå en urgammel mann, så sammenkrøpet at han ikke var større enn et spedbarn. Av og til kom en lyd fra halsen hans. Svaret lot vente på seg, og det tok enda lengre tid å få det fram: Faren hans hang i hornet på veggen.
Omsider fikk den reisende øye på hornet. Det som befant seg inni, var tørt og innskrumpet, men lignet et menneskeansikt. Skremt ropte han spørsmålet om husrom. Svaret lød som en liten fugl som pep, men betydningen var så vidt forståelig: «Ja, barnet mitt!»
Straks kom det inn et bord dekket med utsøkt mat, øl og brennevin. Etter at han hadde spist og drukket, fikk han en god seng med skinn fra unge reinsdyr. Den reisende var svært fornøyd med endelig å ha funnet den rette faren i huset.
English summary · includes the ending
A traveller reaches a beautiful estate and asks an old man cutting wood for a place to sleep. The man sends him to his father in the kitchen. This older man sends him to his own father, who sits reading at a table.
The reader directs him to a father on a bench. That man can barely hold his pipe and sends him to his father in bed. The man in bed has little sign of life beyond his eyes, yet his father is still alive in a cradle. This father is no bigger than a baby. After a long wait, he sends the traveller to his father in a horn on the wall.
Frightened by the tiny, dried figure, the traveller repeats his request. A faint voice finally agrees. Fine food and drink arrive, followed by a comfortable bed. The traveller is delighted to have found the true head of the household.
Adapted for Lejrbål from the credited source.
Read the source