Norsk / A2
Reven som gjeter
En kvinne ville finne noen som kunne passe dyrene hennes. Først møtte hun en bjørn. Han ville gjerne ha jobben.
”La meg høre hvordan du vil rope på dyrene”, sa hun.
Bjørnen ropte med en mørk stemme. Kvinnen sa nei og gikk videre.
Så møtte hun en ulv. Han ville også passe dyrene. Men kvinnen likte ikke stemmen hans heller.
Til slutt møtte hun en rev. Han ropte ”Dil-dal-holom!” med en fin og klar stemme.
”Deg vil jeg ha”, sa kvinnen. Reven fikk jobben.
Den første dagen spiste han alle geitene hennes. Den andre dagen spiste han alle sauene. Den tredje dagen spiste han alle kyrne.
Om kvelden spurte kvinnen hvor dyrene var. Reven sa at hodene lå i bekken og kroppene i skogen.
Kvinnen holdt på å lage smør. Hun gikk ut for å se etter dyrene. Mens hun var borte, spiste reven fløten, den fete delen av melken som hun laget smør av.
Da hun kom tilbake, ble hun veldig sint. Reven løp bort. Hun tok den lille resten av fløten og kastet den etter ham. Litt traff enden av halen hans.
Derfor har reven en hvit flekk på halen, sier eventyret.
English summary · includes the ending
A woman goes out to hire someone to look after her farm animals. A bear offers to do the job, but she rejects his growling call. A wolf offers next, and his voice does not please her either.
Finally, a fox sings out in a fine, clear voice. The woman likes it and hires him. On his first day, he eats all her goats. On the second, he eats her sheep, and on the third, her cows.
When she asks where the animals are, he says their skulls are in the stream and their bodies in the woods. She leaves her butter-making to check. While she is away, the fox gets into the container she is using to make butter and eats the cream.
Returning, the furious woman throws the little cream remaining at the fox as he runs away. It lands on the end of his tail. That explains why foxes have white tail tips.
Adapted for Lejrbål from the credited source.
Read the source