Norsk / B2
Pannekaken
En mor hadde sju sultne barn, og nå stekte hun en stor pannekake til dem. Den lå i pannen og hevet seg, tykk og fristende. Barna sto omkring og så på, mens bestefar satt og fulgte med.
Det første barnet ba om å få litt pannekake fordi det var så sultent. Det andre la til et vennlig «kjære deg», og det tredje gjorde bønnen enda litt lengre. Slik fortsatte de, til det sjuende barnet brukte alle de vennlige ordene det kunne. De ville så gjerne ha mat.
«Bare vent til den snur seg,» sa moren. Hun skulle naturligvis ha sagt at de måtte vente til hun selv fikk snudd den. Men hun fortalte dem også hvor tykk og fin den var, og lovet at alle skulle få smake.
Da pannekaken hørte dette, ble den redd. Plutselig snudde den seg på egen hånd og prøvde å komme ut av pannen. Forsøket lyktes ikke helt: Den landet på den andre siden og ble liggende litt til. Etter å ha stekt seg fastere hoppet den ned på gulvet og rullet gjennom døren som et hjul.
Moren satte etter med pannen i én hånd og en stor skje i den andre. De sju barna fulgte etter, og bestefar haltet bakerst. Alle ropte og forsøkte å fange den flyktende maten. Pannekaken rullet likevel raskere enn dem, og snart var den ute av syne.
Etter en stund møtte den en mann som hilste vennlig og ba den vente. Han ville gjerne spise den.
«Når jeg har kommet meg unna moren, bestefar og sju skrikende barn, slipper jeg nok unna deg også,» svarte pannekaken og fortsatte.
Den neste den traff, var en høne. Også hun hilste og ba den stoppe så hun kunne spise den. Pannekaken svarte med å ramse opp alle den allerede hadde unnsluppet, nå også mannen. Så rullet den videre.
Deretter møtte den en hane. Han kom med nøyaktig det samme ønsket. Denne gangen tok pannekaken også hønen med i oppramsingen før den satte av gårde igjen, så fort den orket.
Lenger fremme sto en and. Den ba også pannekaken stanse og la seg spise. Men pannekaken hadde jo sluppet unna familien, mannen, hønen og hanen. Da kunne den vel slippe unna en and også? Den fortsatte å rulle.
Så kom den til en gås, og etter enda en stund til en gås til, denne gangen en hann. Begge hilste, begge ønsket seg et måltid, og begge fikk høre den stadig lengre listen over dem som ikke hadde klart å få tak i pannekaken. Den rullet videre fra dem begge.
Til sist møtte den en gris. Pannekaken satte straks opp farten, men grisen ba den vente. De kunne da gå rolig og holde hverandre med selskap gjennom skogen. Der skulle det visst ikke være helt trygt.
Pannekaken syntes det kunne være noe i det. Dermed fortsatte de sammen, helt til de kom til en bekk. Grisen fløt lett på vannet, men pannekaken kunne ikke komme over.
«Sett deg på trynet mitt, så skal jeg frakte deg over,» tilbød grisen.
Pannekaken fulgte rådet. Grisen gryntet og tok den i én eneste munnfull. Siden pannekaken ikke kom lenger, gjør heller ikke denne fortellingen det.
English summary · includes the ending
A mother is cooking a thick pancake for her seven hungry children while their grandfather watches. When the pancake hears that the family intends to eat it, it becomes frightened. It turns itself over, cooks its other side, then jumps from the pan and rolls out of the house. The whole family runs after it, but it escapes.
On the road, a man, a hen, a rooster, a duck and two geese each ask the pancake to stop and let them eat it. Every time, it names those it has already escaped and rolls away again.
Finally, a pig suggests travelling together through a forest that he says may be unsafe. The pancake agrees. At a stream, it cannot cross, so the pig offers to carry it on his snout. It accepts, and he eats it in one bite. The story ends because the pancake goes no farther.
Adapted for Lejrbål from the credited source.
Read the source