Norsk / C1
Mannen som skulle stelle hjemme
Det var en gang en mann som var så gretten og hissig at han aldri syntes kona fikk gjort nok i huset. En kveld midt i slåtten kom han hjem og skjelte og smelte verre enn vanlig. Kona ba ham roe seg og foreslo en ordning som hun mente kunne passe dem begge.
«I morgen bytter vi arbeid. Jeg går ut med slåttefolkene, så kan du stelle hjemme.»
Det forslaget likte mannen. Han hadde ingenting imot å overta hennes gjøremål, og neste morgen tok kona ljåen på nakken og gikk ut på enga sammen med de andre.
Mannen begynte med å kinne smør: Han bearbeidet fløten i en beholder som ble kalt en smørkinne, slik at fettet samlet seg til smør. Men etter å ha arbeidet en stund ble han tørst, så han gikk ned i kjelleren for å tappe øl i en bolle. Mens han sto ved tønna, hørte han at det var kommet en gris inn i stua. Han grep proppen og styrtet opp kjellertrappa; grisen måtte for all del ikke få velte smørkinna.
Da han kom opp, var det allerede for sent. Kinna lå over ende, fløten fløt utover gulvet, og grisen sto midt i det hele og smattet fornøyd. Mannen ble så flygende sint at han glemte både ølet og tønna. Han satte etter dyret, nådde det igjen i døra og ga det et spark så kraftig at det ble liggende på stedet.
Først nå husket han proppen han fremdeles hadde i hånda. Han sprang ned igjen, men tønna hadde rukket å tømmes. Alt ølet var rent ut.
Han gikk til melkebua og fant nok fløte til å fylle kinna en gang til. Om så alt annet gikk galt, skulle han i det minste ha smør til middag. Han tok fatt igjen, men hadde ikke holdt på lenge før han kom på kua. Hun sto fortsatt inne og hadde verken fått vått eller tørt, enda dagen alt var langt på vei.
Å føre henne helt bort til beitet syntes han var unødig besværlig. Hytta hadde torvtak, og der oppe sto det både høyt og godt gress. Dessuten lå huset inntil en bratt bakke. Med en planke over til taket burde det ikke være vanskelig å få kua opp, mente han.
Smørkinna våget han på den annen side ikke å sette fra seg. Det vesle barnet krabbet omkring på gulvet og kunne like gjerne velte den som grisen hadde gjort. Han tok derfor kinna på ryggen og gikk ut. Før kua fikk gå opp på taket, måtte hun imidlertid ha vann.
Han hentet en bøtte og bøyde seg over brønnkanten. Da rant fløten ut av kinna, ned i nakken på ham og videre ned i brønnen. Nå led det mot middag, og han hadde fremdeles ikke så mye som en smørklatt å vise til.
Han fikk kua opp på taket og bestemte seg for å koke grøt i stedet. Ei gryte med vann ble hengt over ilden. Men knapt var det gjort før en ny bekymring meldte seg: Hva om kua falt ned og brakk beina, eller enda verre, nakken?
Han gikk opp for å binde henne. Den ene enden av et tau festet han rundt kuhalsen; den andre slapp han ned gjennom pipa. Da han kom inn igjen, kokte vannet allerede, og grøten måtte røres. Han bandt derfor den løse tauenden om låret sitt, slik at han kunne fortsette matlagingen uten å gi slipp på kua.
Mens han sto der, falt hun likevel utenfor taket. Tauet strammet seg, og mannen ble trukket opp gjennom pipa. Der satt han bom fast. Kua hang langs ytterveggen og svevde mellom himmel og jord, like ute av stand til å komme løs som ham.
Kona hadde ventet både lenge og vel på at han skulle komme og rope dem hjem til middag. Da det ikke ble noe av, syntes hun omsider at ventetiden ble for drøy. Hun tok veien hjem og fikk se kua henge i tauet utenfor huset.
Hun gikk straks bort og hogg tauet over med ljåen. I samme øyeblikk falt mannen ned gjennom pipa. Da kona kom inn i stua, sto han på hodet i grøtgryta.
English summary · includes the ending
A farmer keeps complaining that his wife does not do enough housework. She suggests exchanging jobs: she will cut grass in the field, and he can look after the house. He happily agrees.
While he is making butter, he goes to get some beer. A pig enters the house and knocks over the cream. He chases it, forgetting the open beer barrel, which empties. He starts again, but spills the next batch of cream into the well. Meanwhile, the cow still needs food. To save a walk, he takes it onto the grass-covered roof.
He ties a rope between the cow and his leg, passing it down the chimney, and begins making porridge. The cow falls and pulls him up the chimney. His wife returns to find the cow hanging outside. She cuts the rope, freeing the cow and dropping her husband head first into the porridge pot.
Asbjørnsen and Moe’s public-domain tale (source edition: 1852), retold in contemporary Norwegian Bokmål for LEJRBÅL, retaining the complete sequence of events.
Read the source