Norsk / B2
Mannen som skulle stelle hjemme
Det var en gang en mann som stadig klaget over at kona gjorde for lite hjemme. En kveld i den travleste tiden på sommeren kom han inn fra jordet og begynte å kjefte igjen. Ingenting var godt nok, og han var sikker på at hun hadde det langt lettere enn ham.
«Vi kan jo bytte arbeid i morgen», foreslo kona. «Jeg går ut og slår gress med de andre, så kan du stelle hjemme.»
Det syntes mannen var et utmerket forslag. Tidlig neste morgen la hun ljåen over skulderen og gikk ut til arbeidsfolkene. Han gikk i gang med å lage smør av fløten.
Etter en stund ble han tørst. Han satte fra seg beholderen, gikk ned i kjelleren og begynte å tappe øl fra ei tønne. Akkurat da hørte han at en gris hadde kommet inn i stua. Han ville hindre den i å velte fløten og løp opp trappa med proppen til øltønna i hånda.
Han kom for sent. Fløten fløt allerede utover gulvet, og grisen sto og slikket den i seg. Mannen ble rasende. Han jaget dyret til døra og ga det et så kraftig spark at det ble liggende. Først etterpå oppdaget han at han fremdeles holdt proppen. Nede i kjelleren var tønna tom; alt ølet hadde rent ut.
Han fant likevel nok fløte til å begynne på nytt. Smør ville han ha til middag, uansett! Men mens han arbeidet, husket han at kua fortsatt sto inne. Dagen var langt på vei, og hun hadde verken fått mat eller vann.
Det virket unødvendig tungvint å gå helt til beitet når det vokste frodig gress på hustaket. Huset lå nedenfor en bratt bakke. La han en planke fra bakken over til taket, kunne kua gå opp og spise der.
Først skulle hun få vann. Han våget imidlertid ikke å la beholderen med fløte stå igjen, for det lille barnet krabbet rundt på gulvet og kunne lett velte den. Derfor tok han den på ryggen og gikk ut til brønnen. Da han bøyde seg fram for å fylle bøtta, rant fløten over nakken hans og rett ned i brønnen.
Middagen nærmet seg, og fortsatt hadde han ikke noe smør. Han fikk kua opp på taket og hengte ei gryte med vann over ilden. Nå fikk det bli grøt.
Så slo det ham at kua kunne falle ned og brekke beina eller nakken. Han klatret opp for å sikre henne. Den ene enden av et tau bandt han rundt halsen hennes, mens den andre ble sluppet ned gjennom pipa. Nede ved gryta festet han tauet rundt sitt eget lår. Slik kunne han røre i grøten og holde på kua samtidig.
Men kua falt utenfor takkanten likevel. Med sin vekt trakk hun mannen opp gjennom pipa, der han ble sittende fast. Selv hang hun utenfor veggen, og ingen av dem kunne komme seg løs.
På jordet ventet kona forgjeves på at mannen skulle rope at middagen var klar. Til slutt syntes hun det tok urimelig lang tid og gikk hjem for å se hva som foregikk.
Da hun oppdaget kua som hang utenfor huset, gikk hun bort og skar tauet over med ljåen. I samme øyeblikk falt mannen ned gjennom pipa. Da hun åpnet døra, sto han på hodet i grøtgryta.
English summary · includes the ending
A farmer keeps complaining that his wife does not do enough housework. She suggests exchanging jobs: she will cut grass in the field, and he can look after the house. He happily agrees.
While he is making butter, he goes to get some beer. A pig enters the house and knocks over the cream. He chases it, forgetting the open beer barrel, which empties. He starts again, but spills the next batch of cream into the well. Meanwhile, the cow still needs food. To save a walk, he takes it onto the grass-covered roof.
He ties a rope between the cow and his leg, passing it down the chimney, and begins making porridge. The cow falls and pulls him up the chimney. His wife returns to find the cow hanging outside. She cuts the rope, freeing the cow and dropping her husband head first into the porridge pot.
Adapted in contemporary Norwegian Bokmål for LEJRBÅL from Asbjørnsen and Moe’s public-domain text (source edition: 1852).
Read the source